Media fylles av kriminelle skrekkhistorier. Naturlig nok roper mange på enda mer politi. Konsekvensen av uoppklarte kriminelle handlinger er blant annet utrygghet for at slike handlinger skal ramme en selv eller ens nærmeste. Det gir press på politiressurser for å gi oppklaring. Stadig økende grov kriminalitet gir enda mer press. Stadig nye metoder til kriminalitetsbekjempelse tas i bruk. Fortsetter denne trenden, vil vi på lang sikt ende opp i en politistat.
Enda videre fullmakter til politi, DNA-register over uskyldige og mer overvåkning av store deler av befolkningen hevder noen vil ta knekken på denne trenden. I så fall omfatter dette også folk som så langt ikke er grunn til å mistenke for kriminalitet. Da sier man samtidig ja til forvitring av retten til privatliv og rettsikkerhet. For det er en menneskerettighet å ha privatliv og forbli behandlet som uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Alternativet til dette er forebygging av kriminalitet og særlig rusmisbruk siden det er en av de viktigste årsakene utløsning av kriminelle handlinger. Dessuten burde innvandringspolitikken strammes inn slik at kriminelle kan utelukkes fra flyktninger som virkelig trenger opphold i Norge.
Snillisme i strafferettspleien fremmer neppe avskrekkingseffekt eller troen på rettferdig behandling og hensyn til ofrenes sikkerhet etter oppklarte overgrep. Et minimum burde derfor være å fjerne strafferabatten for uavhengige kriminelle handlinger. Slike tiltak gjennomføres i for liten grad. Det burde tas skikkelig tak i før menneskerettigheter forvitres i forsøk på å kvele kriminalitet.
Det er kriminelle mennesker som skal hektes, ikke uskyldige. Noen typer overvåkning fanger inn store deler av befolkningen og eliminerer uskyldige for å finne de ettersøkte. Det er veldig ressurskrevende og har usikkert resultat med hensyn til om oppklaringsprosenten øker. Det eneste som er sikkert her er at uskyldige mistenkeliggjøres. Uskyldige mennesker er nettopp de som fortjener trygghet for at politimakt rammer riktig. Det gir bedre grunnlag for tillit og informasjon til politiet fra publikum.
Konsekvensen av å nekte vide politifullmakter, DNA-register over uskyldige og unnlate over våkning av uskyldige, er mer press til å iverksette hittil for lite brukte adekvate tiltak mot kriminalitet. Samtidig minker grunnlaget for den livsstilen at man kan tillate seg stor tillit til mange ukjente mennesker. I stedet må man ta seg langt mer tid til å bli kjent og kun nyte alkohol i tryggere omgivelser. Kan det være at mange som godtar utstrakte fullmakter til politiet og omfattende overvåkning, ikke vil gi slipp på slik livsstil? Etter min mening er det en liten pris å betale i forhold til forvitring av retten til privatliv og rettsikkerhet.
