Menneskerettigheter under press

Media har i økende grad vist interesse for konsekvenser av fremgang for ekstrem islam i Norge og Europa. De vestlige land som har opplevd større andel økning i muslimsk befolkning, har opplevd at menneskerettigheter er satt under press.

I noen land har tiltak som er ment å begrense rekruttering til religiøst motivert terrorisme, kommet fullstendig på villspor. Eksempel: I Belgia er alle trossamfunn utenom den offisielle kirken, stemplet som sekter. De blir overvåket og trakassert av myndighetene, nesten som på sovjet-vis. Flere andre europeiske land er på vei i samme retning, f.eks. Østerrike og Frankrike. Selv om situasjonen ikke er så ille i Norge, er dette farlige tankesettet på plass i media og hos en del politikere.

Dette presset har sine årsaker. Det skjer ikke fordi myndighetene er ikke redd for at fredelige bahaier eller kristne skal bli rekruttert til terrorisme. Det skjer fordi man har fått et kulturelt skifte. Normal demokratisk toleranse er erstattet av hard ideologisk maktkamp. Stor kulturell innflytelse betyr større tilgang på politisk makt.

De fleste velger politisk parti blant annet ut fra nærhet til deres livssyn. De fleste muslimer synes sosialistiske partiers programmer passer best med deres livssyn. Muslimer utgjør en stor og økende velgergruppe. Skal sosialistiske partier oppnå størst mulig oppslutning, må de tilpasse seg til muslimers ønsker og se mer vekk fra ønsker hos motstandere av islam.

Majoriteten av kristne synes sosialistiske partiprogrammer passer dårlig med deres livssyn. At sosialistiske partier synes å ha lagt seg på kollisjonskurs mot hjertesaker for kristne, gjør bare deres aversjon mot disse partiene enda større. Samtidig er de sosialistiske partiene i en skvis: Antireligiøse og humanetikere presser på for at religiøs kultur skal miste innflytelse selv om det betyr redusert trosfrihet. De antireligiøse har hittil hatt økende makt. Det lover ikke godt for de som setter trosfriheten høyt.