| Det er umulig å vite om alvorlig syke mennesker med så sterke smerter at de ønsker seg selv døde, er i stand til å vurdere sin egen situasjon på fornuftig måte. Retten til liv er en del av menneskerettighetene (§3 i FNs menneskerettighetsærklæring) og det gjelder også mennesker som er for syke til å bedømme egen livssituasjon på rasjonell måte. Derfor kan man heller ikke akseptere deres bønn om bidrag til å avslutte livet, selv om det er deres eget.
Dessuten forutsetter aktiv dødshjelp at det finnes helsepersonell som yter alvorlig syke mennesker hjelp til selvmord. Det er vanskelig å gi rett til aktiv dødshjelp så lenge Legeforeningen anser det for uønsket krav. Helsepersonell avviser aktiv dødshjelp på grunn av uløselige etiske dilemmaer og for å beholde ren samvittighet. For ingen skal behøve opplevelsen av å være betalt morder overfor mennesker som de viet et yrkesaktivt liv for å hjelpe. Også helsepersonell har rett til samvittighetsfrihet i samsvar med menneskerettighetene. (§18 i FNs menneskerettighetsærklæring). Lindring av store smerter kan være vanskelig, men ikke verre enn at en god anestesilege klare det. Smertelindring er veien ut av pine, ikke enda mer smerte for en som allerede lider mye. Noen smertestillende medikamenter i store doser kan kanskje bidra til å fremskynde døden. Likevel blir det moralsk forkastelig å gi medisin for å avslutte livet for noen, uansett grunn. Mennesker som er langt nede mentalt kan plages av selvforakt, bedrive selvskading og ha ønske om å bli påført smerte fra andre. Da skal man ikke begå overgrep ved å frarøve dem livet selv om de ber om det. Overgrep mot mennesker som er langt nede mentalt, kan man forestille seg er alt for enkelt å gjennomføre. Er noen langt nede eller plages av selvforakt, trenger beskyttelse og medmenneskelig omsorg, ikke et grufullt overgrep. Åpning for eutanasi åpner for å legge press på alvorlig syke og skadde. Om de gis inntrykk av å være i veien, og er redd for å være samfunnet og sine egne til byrde, kan det senke terskelen for å be om bistand til selvmord. Straffelovens § 235., eutanasiparagrafen, gir strafferabatt for eutanasi. Det er delvis en oppmuntring til moralsk forkastelige handlinger som lovgiver ikke burde akseptere, og kan bidra til å gi de nærmeste mer sorg. Andres rett til liv må være viktigere enn bortsortering av samfunnsøkonomisk tapsbringende mennesker. Verst av alt er at eutanasi krenker retten til liv selv om offeret ikke forstår det selv. FrPs initiativ for aktiv dødshjelp er etter min mening barbari, programfestet forringelse av retten til liv på tvers av menneskerettighetene, kort sagt forsøk på legalisert mord på syke og dødende. Det er ikke så uventet fordi mennesker som gir netto samfunnsmessig tap, vil FrP sortere bort snarest mulig, alt for å oppnå skattelette og tidligere arv! Frp prinsippvedtak om aktiv dødshjelp avslører deres innstilling til etikk generelt: økonomiske hensyn er styrende, ikke medmenneskelighet. Valgforsker Anders Todal Jenssen tror Frps ja til aktiv dødshjelp vil støte bort kristne velgere. Det er vel hittil største gavepakke FrP har gitt KrF. Frp midlertidige retrett om aktiv dødshjelp avslører at hensyn til mulig fremtidig regjeringsmakt går foran deres etiske prioriteringer. VGs artikkel 17.07.2009 om aktivdødshjelp med noen tilhørende blogger viser med all tydelighet manglende forståelse for illusorisk valgfrihet til eutanasi. Eutanasiparagrafen burde vært fjernet! |
| § 235. Straf efter §§ 228 og 229 kommer ikke til Anvendelse, naar Handlingen er foretaget med nogen, som deri har samtykket. Er nogen med eget Samtykke dræbt eller tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, eller har ogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart. |
| § 228. Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 6 Maaneder. Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes, men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig. Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri. Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre (a) forbrytelsen har hatt døden til følge, eller (b) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller (c) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, eller (d) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller (e) allmenne hensyn krever påtale. |
| § 229.Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen. |
