Forby religioner?

Noen ateister hater religioner så intenst at de vil forby religioner vel vitende om at et slikt forbud bryter klart med FNs menneskerettighetserklæring. Begrunnelsen er gjerne at religioner fører mye vondt med seg. Man skal ikke se vekk fra at argumentet er ment for å provosere, men særlig gjennomtenkt er det ikke for å si det pent.

Antireligiøse overgrep
Selv om overgrep begått av religiøse er alvorlig nok, er det ikke er nok til å amputere ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og trosfriheten. Disse ateistene som vil ha religionsforbud, ser vekk fra at antireligiøse gjennom historien har begått langt mer omfattende overgrep og mer grusomme enn noen andre. Stalin, Mao, Pol Pot, Hitler og keiser Nero er eksempler på slike antireligiøse tyranner som kostet et enormt antall mennesker livet.

Religionsforbud = legaliserte grusomheter
Ingen forandrer livssyn uten å være overbevist om å ha tatt feil. Religiøse vil beholde sin oppfatning tross lovgivning. Et lovforbud mot religion kan i høyden føre til at noen undertrykker sine menneskerettigheter og kanskje utøver sin tro i det skjulte. Mange andre vil trosse forbudet mot ytringer og organisert religionsutøvelse. Religionsforbudet i Kina og i den tidligere Østblokken eksisterte offisielt ikke av propagandahensyn, men ble sanksjonert ved hjelp av forfølgelser, ofte grusomme. Noen ganger ble sanksjonene gjennomført av det hemmelige politiet, andre ganger av grupper som var akseptert av myndighetene. Folk ble torturert og forsvant i GULag bare fordi de på fredelig vis gav uttrykk for sine tanker.

Dobbeltmoral og motivasjon
Religionsforbud har alltid gitt verre grusomheter i større omfang enn ateister beskylder religiøse for. Slik forventer de en moral for dem selv og en annen for meningsmotstandere. For det disse ateistene vil, er å få vekk konkurrerende livssyn med makt fordi de selv ikke har argumenter som er egnet til å overbevise meningsmotstandere.

Virkelig trosfrihet
De antireligiøses rett til å leve etter egen overbevisning kan ikke gå på bekostning av religiøses menneskers rett til å “leve ut sitt livssyn” som de vil. På tilsvarende måte kan religiøse gjerne unngå svinekjøtt, blodoverføring eller homofili, men de kan ikke lage lover som begrenser andres mulighet for å spise svinekjøtt, få blodoverføring eller leve som homofile. Skal virkelig trosfrihet finnes, må den retten gis alle uavhengig av livssyn uten å forringe muligheten for noen til å leve etter eget livssyn selv om andre misliker det livssynet.

Kritikk og diskusjon er ikke intoleranse. De antireligiøses rett å “leve ut sitt livssyn” gir de ikke rett til beskyttelse mot kritikk. Kristne kan gjerne tro at homofili er synd og at homofile kommer til helvete. Kristne har rett å hevde slike oppfatninger selv om andre mener de tar feil.

Toleranse er ikke at man skal like andres meninger og ikke respekt for andres meninger. Toleranse er ikke ensretting ved at alle skal tenke og oppføre seg likt. Toleranse er å akseptere ulikhet mellom mennesker, gjensidig aksept for hverandres meninger, og vilje til å leve fredelig sammen på tross av uenighet.