Politisk korrekthet

Politisk korrekt, gjerne forkortet til PK, er betegnelse ofte brukt på motemeninger og på propagandapregete utsagn fremsatt av mediafolk eller av andre trendsettere. Begrepet politisk korrekt har også etter hvert antatt en mer uformell betydning etter hva media definerer for korrekt og akseptabelt. Påstand om at noen er politisk korrekte, er ofte bare en kortform av at noen har misforstått det meste, belærer omgivelsene med tøv, adopterer medias motemeninger kritikkløst (mediapapegøyer) eller er veldig venstrevridd.

Politisk korrekte mennesker har gjerne liten vilje til å diskutere sak etter at de selv har fremmet sin propaganda. Brudd med det som regnes for politisk korrekt, uavhengig av definisjon, altså “politisk ukorrekt” blir ofte møtt på usaklig vis mest for å sabotere meningsmotstanderes ytringer og mulighet til å påvirke opinionen. En relativt mild metode til å unngå diskusjon om politisk ukorrekte argumenter er å unnlate å gjengi dem. I stedet  omtales metainformasjon knyttet til meningsmotstanders argumenter, f.eks. “raste mot konkurrenten”, “angrep hardt andre”, “snakket tvetydig”, “var uklar” o.l.

En annen metode for å stoppe politisk ukorrekte ytringer er å hevde at motargumenter kan virke stigmatiserende eller støtende på de demografiske gruppene som omtales. Andre alternativer er å gjøre politisk ukorrekte argumenter så tabu at få tør fremme dem, eller forlange nøytralitet der politisk ukorrekte oppfatninger står sterkt.

Mer effektivt er stempling av politisk ukorrekte meninger med grove betegnelser, f.eks. diskriminerende, fundamentalistisk, moralistisk, fanatisk, rasistisk o.l. Denne stemplingen kalles gjerne “slander”. Målet er maktutøvelse ved utdeling av karakteristikker for sympatier og antipatier. For medias politiske presteskap er definisjonsmakten til korrekt og ukorrekt en stor del av et eksistensgrunnlag de misbruker til forvitring av ytringsfriheten.

Politisk korrekthet er vanligvis manipregede uttrykk for radikal sosialisme og noen ideologier som passer sammen radikal sosialisme.

De politisk korrekte uttrykker en form for tabuisering av ord, bilder eller handlinger som kunne komme til å støte enkeltpersoner eller grupper på den politiske venstresiden. Ved å uttrykke seg politisk korrekt skulle man forhindre diskriminering. Kritikerne av den politiske korrektheten ser fenomenet som en trussel mot menneskerettigheter, som et maniert uttrykk for radikalisme. Politisk korrekthet er egentlig vikarierende argumenter for å fremme radikal sosialistisk samfunnsendring og er spesielt aggressiv med hensyn til etnisk tilhørighet, religion og kjønn.

Vanlige kjennetegn hos politisk korrekte:

• Vanligvis sterkt politisk venstrevridde.
• Manglende forståelse for markedsmekanismer.
• Paranoide forestillinger og fordommer om annerledestenkende.

Metoder som brukes av politisk korrekte media og journalister:

• Hypotetiske situasjoner som aldri vil inntreffe i virkeligheten.
• Misbruk av statistikk.
• Irrelevante sammenligninger.
• Moralisering overfor folk som ikke gjør noe galt.
• Hevder de er for ytringsfrihet, men kan samtidig påstå av meningsmotstandere ikke burde ha frihet til å ytre seg.
• Skiller klinten fra hveten og trykker klinten.
• Offertaktikk: Påstår ofte med urette at de selv eller noen de sympatiserer med er offer for noen de misliker.
• Halve sannheter og løgn.
• Stempling av normale mennesker.

Slik stemples de politisk ukorrekte: Sosialisme: Er man skeptisk til sosialisme – da blir man stemplet som grådig og dum. Innvandring: Er man skeptisk til sterk innvandring – da blir man stemplet som rasist. Homofili: Er man skeptisk til homofil levemåte – da blir man stemplet som intolerant. Feminisme: Er man skeptisk til feminisme – da blir man stemplet som sexist. Kriminalitet: Er man positiv til sterkere kriminalitetsbekjempelse – da blir man stemplet som farlig. Militært forsvar: Er man positiv til sterkere militært forsvar – da blir man stemplet som krigshisser, macho og farlig. Israel og jøder: Finner man noe positivt ved Israel eller jøder – da blir man stemplet som rasist og tilhenger av apartheid. Livssyn: Er man ikke ateist – da blir man stemplet som dum og ond. Religiøsitet: Er man oppriktig religiøs – da blir man stemplet som fundamentalist og dum.