Aksept = ?
Homofile som kjemper for å få “aksept” for homofilt samliv, er svært synlige i mediene. De som derimot fastholder at homofilt samliv er usunt eller ugreit, er nesten alltid fraværende i media.
Forherligelsen av homofil livstil i media er omfattende, gjerne flere artikler om det samme dag i en enkelt nettavis. Vi får tuta ørene fulle av samme leksa, ofte om homofile i offerrolle i en eller annen sammenheng, riktig eller ikke verifiserbart. (Kildekritikk her er visst irrelevant for mange media.) Som et understatement uttrykkes at meningsmotstandere er minst like ille som rasister og at de er farlige for de stakkers homofile.
Man skal tydeligvis tvinges til å vise disse folka både sympati, aksept, anerkjennelse og mer repekt enn Indias hellige kuer. Og gjør man ikke det, så stakkars deg, for da har de mentale hoggestabber klare. Maset fra militante homofile tar vist aldri slutt. De er visst på en slags evig jakt etter meningsmotstandere de kan egle seg innpå, langt mer frastøtende enn folk med dårlig ånde, svettelukt og palistinaskjerf. Meningsmotstandere som ikke uttrykker som oppfatning skal visst røykes ut av skapet, avsløres og omvendes til deres fantastiske toleranse.
Propaganda
Homoklubbenes propaganda handler om at å være homofil er å leve ut sin homofili, og alt annet er å se ned på seg selv. Homoklubbenes autoritære og arrogante stil etterlater ingen tvil om de nærmest forakter meningsmotstandere. Dette tankemønsteret virker veldig fastsementert. Så sterkt sementert at det er vanskelig å forestille seg at homoklubbene noen gang kan respektere at det finnes homofile som behandler sin seksualitet annerledes enn dem. Et eksempel på sistnevnte omtales i en artikkel i Dagbladet 27.07.2009.
Medias homopropaganda har form som et slag psykologisk krigføring mot alle som måtte være uenige med dem. De som er uenige med homseklubbene får så hatten passer, blir stemplet som umenneskelige avvikere og får en psykiatrilignende diagnose: homofobi.
De militante homsene (jammen godt at ikke alle er slik) forventer altså medlidenhet og sympati fra folk de stempler på det groveste. Hadde homoklubbene vist samme respekt for andre som de forventet selv, hadde det ikke vært så mye å bry seg om. For tiden har jeg fått mer enn nok av homognålet i media.
Liten pressgruppe
Dette kommer altså fra deler av en gruppe mennesker som ved inngangen til 2005 tellet 2 823 personer (1 669 menn og 1 154 kvinner) med sivilstand registrert partner (Statistisk sentralbyrå 2005). Til sammenligning var 1 658 786 mennesker i Norge gift i 2007 (før den nye ekteskapsloven i følge SSB) og de skal altså regnes for unormale!
Politiske virkemidler mot meningsmotstandere
Mange politikere bidrar til å forsterke situasjonen med å vedta økonomisk støtte til homoklubber. Noen av de samme politikerne var makaber nok til å ville fjerne støtten til Frelsesarmeens ungdomsorganisasjon. Noe de ville gjøre grunnet organisasjonens motstand mot homofili basert på deres livssyn. Frelsesarmeen hjelper alle andre enn seg selv, det gjør ikke homseklubbene. Humanitært arbeid skulle altså lide på grunn av annet livssyn og homsing prioriteres foran livssynsdiskriminering mot Frelsesarmeen.
Nødvendig motreasjon
Regjeringen har strødd om seg med subsidier hit og ekstrabevilgninger dit, til alle mulige interesseorganisasjoner. Nei, kutt det ut. Kan aldri tenke meg å stemme Frp, men forslaget deres om å ta vekk støtte til homoklubber får min tilslutning. Ser ingen grunn til å subsiere perversjoner/analsex som fremdeles har langt større risiko for overføring av HIV-smitte. Det i sin tur fører til større belastning på helsevesenet og dermed også for skattebetalerne. Jeg vil ikke svi på skatteoppgjøret for det homser gjør i senga eller hvor det måtte være. Derfor er det for meg en lettelse å lese at det endelig er noen politikere som vil ta et oppgjør med et miljø som i store mengder spyr ut fordømmelser og psykiatriske diagnoser på folk de er uenige med.
Disse avvikerne trenger ikke puter under armene. La oss slipppe offentlige bevilgninger til homofile, politisk korrekte kunstnere, nyfeminister, blitzere eller anarkister. Homofili kan ikke kalles normalt, men et markant avvik. Homofili er en belastning på omgivelsene og noe staten ikke bør subsidiere eller stimulere til på andre måter.















